Med Grieg og grevling til Latvia

Høstferien 2015 ble for medlemmene i Nesttun Unge Strykere en uforglemmelig opplevelse. Tidligere i år hadde orkesteret hatt besøk av et latvisk kor og orkester. Nå var det på tide å gjengjelde visitten.

I to år har orkesteret deltatt i et utvekslingsprogram med latviske kulturaktører. Prosjektet har vært finansiert av EØS-midler gjennom Kulturrådet. Dette var siste del av prosjektet som har hatt som tittel «Opplev folkelige tradisjoner gjennom musikk». Et latvisk kor og orkester kom til oss i februar og hadde konsert i Grieghallen der latvisk sang og musikk stod på programmet. I oktober var det vår tur til å vise frem våre norske sang- og musikktradisjoner.

I nydelig og klart høstvær ankom vi Riga tirsdagen i høstferien. Vi ble mottatt på flyplassen av representanter for våre samarbeidspartnere der nede og den ventende bussen tok oss først med inn til Riga sentrum. Byen har hatt sterke bånd til Bergen helt siden hansatiden og er en historisk meget interessant by. Vi fikk en kort sightseeing før vi skulle starte de første prøvene og det var en glede å rusle gatelangs i den behagelige høstsolen. Gamlebyen med de trange og livlige gatene, det imponerende frihetsmonumentet midt i byen og den vakkert utsmykkete russisk-ortodokse katedralen fikk vi med oss før bussen tok oss videre. Til Sigulda; en pittoresk liten småby en times kjøring øst for Riga. Det er der våre kulturelle samarbeidspartnere kommer fra. «Sigulda Youth Chamber Orchestra» er et strykeorkester omtrent på størrelse med Nesttun Unge Strykere og har samme besetning. Da latvierne var i Bergen i februar, kom orkesteret sammen med et kor som også er tilknyttet kulturskolen i Sigulda. Dette koret var fremdeles med, men nå var koret forsterket med to andre barnekor så det var svært mange sangglade barn og unge som skulle i ilden denne gangen.

Det er ikke lett å velge ut musikk når en skal presentere «norske musikktradisjoner» på en konsert som skal vare i to timer. Vi har A-ha, vi har Kygo, vi har Grieg , Halvorsen, Sæverud, Norheim og mange, mange flere. Det ble tidlig klart at Edvard Grieg måtte være med. Vi er jo det orkesteret i verden som har øvingslokaler (Fana Kulturhus) som ligger nærmest Troldhaugen, så valget var enkelt! Vi øvde inn «Bryllupsdag på Troldhaugen», «Holberg Suite» og «I Dovregubbens Hall». I tillegg måtte vi ha med en del sanger som egner seg for både kor og orkester. Med melodier og tekster som ikke er altfor kompliserte.

Under konserten i februar fremførte vi tradisjonelle latviske sanger som var spesialarrangert for dette prosjektet. Da hadde vi med oss Bergen Guttekor og Bergen Pikekor sammen med det latviske koret. Det snakkes ennå om hvor imponerende det var da de norske barna klarte å synge på latvisk. Nå var situasjonen motsatt; det store latviske koret skulle synge på norsk! Notene og teksten var sendt over for lenge siden og vi var spente på å høre resultatet. Det er ikke lett for latviske barn å gi seg i kast med Alle Fugler, Pål sine høner, Grevling i taket, Tir n’a noir, Å jeg vet en seter og Gje meg handa. Disse 6 sangene stod på programmet i tillegg til ovennevnte Grieg + noen av de latviske sangene som ble fremført i Grieghallen i februar.

Vi visste at det var et sjansespill å la latvierne prøve seg på dette på egenhånd. Men ved hjelp av tilsendte lydfiler og Youtube klarte de på en imponerende måte å få taket på tekstene. Kortradisjonen står meget sterkt i Latvia og med klokkeklare stemmer og meget samstemt var det rørende å høre hvordan de sang om særnorske fenomener og for dem sikkert uforståelige emner. «Å jeg vet en seter» – hvordan skal vi forklare dem hva en seter er når det meste av Latvia er skog og det høyeste fjellet i landet er 312 meter høyt? Og hva er en budeie og hva er egentlig en grevling i taket? De tok det med et smil og det var en glede å oppleve hvilket enormt arbeid de hadde lagt ned i forberedelsene.

Det meste av tiden vår i Latvia gikk med til øving og terping og enda mer øving og pirking på detaljer. Likevel fikk vi onsdag kveld en litt annerledes opplevelse på slottet «Turaida Castle» et lite stykke unna. Dit ble vi kjørt med buss og møtt av imøtekommende latviske damer i nasjonaldrakter som tok oss med opp i tårnet på den høyeste bygningen hvorfra vi fikk et fantastisk skue utover hele området. En flott solnedgang fikk vi med oss før vi samlet oss på den store slottsplassen hvor vi danset, sang og moret oss. Latviske og norske barn og voksne i skjønn forening. Mange av sanglekene minnet om våre norske; bare med en litt annen vri. Så var det varm te i den kalde høstkvelden og deilige hjemmebakte småkaker og boller. Vel tilbake på hotellet hadde den hyggelige betjeningen gått med på å utvide åpningstiden i badebassenget, badstuen og steambadet slik at vi fikk varmen igjen i våre nedkjølte kropper før vi krøp til sengs. Fredag formiddag ble det også tid til en tur i en klatrepark der både barn og voksne fikk andre utfordringer enn de musikalske ved å svinge seg fra tre til tre høyt oppe i luften ved hjelp av tau og karabinkroker. Dette gav oss et lite pusterom; men hovedfokus med turen svirret i bakhodet hele tiden; to konserter i to forskjellige byer der norsk musikk skulle fremføres. Vi er ambassadører for Norge og utsendte representanter som skal vise latvierne hvor vi kommer fra og hvilke musikktradisjoner vi er så heldige å ha.

Første konsert var torsdag kveld i Cesis, en by litt mindre enn Sigulda beliggende noe lenger øst – mot Russland. Etter en liten spasertur i gamlebyen og på området rundt det store slottet midt i byen kunne vi entre det store og flotte konserthuset som er under to år gammelt. Først var det øving – både orkesteret aleine og så sammen med koret. Konsertstart var kl. 19.00 og vi hadde program som varte i nesten to timer. Konserten ble glimrende gjennomført og det var rørende å høre både Grieg og de norske sangene sunget av latviere – så langt hjemmefra. Publikum storkoste seg og det var trampeklapp og høy stemning hele veien. Dette var en verdifull gjennomgang av hele programmet før avsluttende konsert siste kvelden. I «Baltais Fligelis» («Det baltisk flygel») som er både kulturskole og konsertlokale i Sigulda. Bygningen er formet som et flygel – akkurat som Grieghallen der forrige konsert fant sted. Ikke bare kulturelle men også arkitektoniske bånd knytter altså våre to byer sammen!

Fredag var siste og avgjørende dagen – eksamen – point of no return – nå skulle vi for siste gang opptre sammen med latvierne. Allerede da konserten nærmet seg ante vi at dette kom til å bli stort. Plakater var hengt opp over hele byen og i konsertsalen var inngangspartiet pent pyntet med plakater om konserten og bilder og info fra konserten i Grieghallen i februar. Dette vakte minner både hos latvierne og oss og det var gøy å se hvordan publikum samlet seg foran denne utstillingen. Det var også flere fotografer, journalister og TV-folk til stede som filmet, tok bilder og intervjuet mange av oss. Både barn og voksne – latviere og norske. Kulturdepartementet i Riga var offisielt til stede med journalister for å lage en reportasje om dette unike prosjektet vårt. At det kommer folk fra en sånn tung institusjon sier jo litt om hvor anerkjent dette samarbeidsprosjektet vårt er. Publikum strømmet til i hopetall og det var smikk fullt i salen – og oppe på galleriet. Folk måtte stå langs sidene både oppe og nede.

Litt over kl. 19.00 kunne showet begynne. Kulturskolesjefen og Ilva – vår samarbeidsperson i to år nå – ønsket velkommen iført flotte latviske nasjonaldrakter. De loset oss gjennom hele konserten og fortalte om de norske og latviske sangene både på engelsk og latvisk. Og konserten er det veldig enkelt å anmelde; terningkast 6!  Gjennomføringen gikk prikkfritt og all musikken ble enda et hakk mer presist og profesjonelt fremført enn dagen før i Cesis. Det var flere publikummere, salen var mer intim og publikum var mye mer tilstede. De vakre, rolige sangene ble fremført med samme eleganse som dagen før og orkesteret låt meget samstemt. Flinke solister i alle instrumentgrupper og et publikum som ved flere anledninger lot seg begeistre og klappet med til musikken. Det måtte ekstranummer til og salen kokte da vi for andre gang fikk høre «Grevling i taket».

Konserten ble avsluttet med taler og lykkeønskninger og gaver til enkeltpersoner som har vært viktige for gjennomføringen av dette prosjektet. Det ble delt ut roser og publikum hoiet og jublet når dirigenter og ledere kom på scenen for å motta sin honnør. Etterpå var det mottagelse i foajeen. Kaker og brus og stor stemning. Det ble tatt bilder i ett strekk, folk klemte hverandre og det var tid for å si farvel. Da publikum hadde forlatt lokalet, benyttet vi anledningen til å gi en liten oppmerksomhet fra oss til nøkkelpersonene vi har jobbet med i Latvia. Ledere og dirigenter fikk ekte norsk Freia melkesjokolade og CD med «Holberg Suite» innspilt av Bergen Filharmoniske Orkester. Lykkeønskninger ble utvekslet, de siste bildene ble tatt og det vemodige øyeblikket nærmet seg. Å gå ut av «Baltais Fligelis» for siste gang. Ut i den mørke og kalde høstkvelden og tilbake til hotellet og hverdagen. Pakking og soving.  Avreise kl. 05.00.

Det har vært en unik opplevelse å være med på denne musikalske reisen. Vi har satt norske sang- og musikktradisjoner på kartet og vi har hatt gleden av å presentere for et stort antall latviere denne særegne delen av norsk kulturarv som vi er så stolt av. Edvard Grieg var selvsagt et naturlig førstevalg i dette opplegget og det har vært en glede å høre latviere synge så mange norske sanger på norsk. Vi fikk jo oppleve latviske sanger sunget av norske barnestemmer i Grieghallen i februar og dette har vært fantastisk å være med på. Begge våre land har rike kulturtradisjoner som det har vært et privilegium å sette på kartet. Og at det var akkurat vi som fikk dette ærefulle oppdraget er vi virkelig stolt av. Vi er stolt av å ha et så flott orkester i bydelen vår og føler oss priviliert som får ha våre ukentlige øvinger i Fana Kulturhus. Og ikke minst er vi takknemlige for at Edvard Grieg i sin tid valgte akkurat Troldhaugen som sitt hjem; vakkert beliggende ved Nordåsvannet. Et steinkast fra Fana Kulturhus. Vår hjemmearena.

 

Comments are closed.