Strategi- og handlingplan

Strategi- og handlingsplan for De Unges Orkesterforbund 2014 – 2016

Forord

Formålet med denne strategi- og handlingsplanen er å finne gode løsninger for De Unges Orkesterforbund (UNOF) og alle medlemsorkestrene. De overordnede retningslinjene for virksomheten til UNOF går frem av §§ 2 og 3 i vedtektene. Med dette som utgangspunkt har forbundet utarbeidet en strategiplan. Strategiplanen er en oppsummering av det som er essensen av forbundet, og som danner grunnlaget for handlingsplanen i landsmøteperioden. Handlingsplanen oppdateres ved hvert landsmøte og er forankret i den mer stabile strategiplanen.

Ved å ha overordnede mål og strategier kan vi etablere et langsiktig perspektiv på de prioriteringene og den planleggingen som må gjennomføres. En levende strategiplan skal føre til et aktivt arbeid med handlingsplanen og oppfølgingen i praksis. I dette strategidokumentet har vi også sett forbundet i sammenheng med resten av musikklivet og orkesterlivet, slik at vi bedre kan forstå rammene for virksomheten i forbundet. Strategiene er i seg selv verdiløse, men kan skape suksesser når de blir fulgt opp med aktive og gode handlinger.

Strategi- og handlingsplanen ble første gang godkjent på landsmøtet i 2002, og har siden blitt oppdatert på alle landsmøtene. Strategi- og handlingsplanen fikk en gjennomgående omskriving i forbindelse med landsmøtet 2008. Planen fikk en gjennomgripende strukturell endring fra og med 2012. Strategi- og handlingsplanen for 2014-2016 er en videreutvikling av arbeidet som har vært gjennomført de siste årene, med stadig nye utfordringer for De Unges Orkesterforbund.

1. Strategiplan for 2014 – 2016

1.1. Visjon, hovedmål og strategier

Vår visjon: De Unges Orkesterforbund har som visjon et rikt orkestermiljø bestående av gode og lett tilgjengelige orkestre for barn, ungdom og voksne.

Vårt hovedmål: De Unges Orkesterforbund har som hovedmål et orkestermiljø som gir gode musikalske og sosiale opplevelser for utøverne og samfunnet.

Våre strategier: De Unges Orkesterforbund skal være en aktør og pådriver både i og utenfor orkestermiljøet, og har disse strategiene for å nå hovedmålet (ikke i prioritert rekkefølge):

  • høy musikalsk kvalitet
  • godt miljø
  • god tilslutning

Med kvalitet mener vi her definert kvalitet for vedkommende orkesternivå.

1.2. Strategi og delmål

Strategiene har følgende delmål:

Delmål 1: En god og handlekraftig organisasjon i alle ledd

Delmål 2: God økonomi og tilgang på nødvendige ressurser i medlemsorkestrene, kretsene og sentralleddet

Delmål 3: En ressurs innen opplæring for medlemsorkestrenes faglige og organisatoriske aktivitet

Delmål 4: Sosialt involverende og inkluderende orkestre

Delmål 5: God rekruttering til orkestermiljøet

Delmål 6: God støtte og godt samarbeid

Hvert delmål er gitt kjennetegn som utdyper og klargjør forståelsen av disse. Dette er spesifisert i handlingsplanen.

2. Handlingsplan for 2014 – 2016

Landsstyret har ansvar for gjennomføring av handlingsplanen, og rapporterer til landsmøtet gjennom styreberetningen.

Delmål 1: En god og handlekraftig organisasjon i alle ledd

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund skal være en medlemsorientert organisasjon som aktivt er med og dekker de krav, behov og forventninger medlemmene har.

Arbeidsmål:

  • Klargjøre hvilken rolle forbundet skal ha i landets samlede orkestermiljø.
  • Sørge for en høy kvalitet på kommunikasjonen som utøves internt og eksternt.
  • Bevisstgjøre orkestermedlemmenes demokratiske rettigheter og plikter.
  • Gjennomføre regionale orkestermøter.

Delmål 2: God økonomi og tilgang på nødvendige ressurser i medlemsorkestrene, kretsene og sentralleddet

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund har som viktig oppgave å informere om aktuelle ressurskilder.

Arbeidsmål:

  • Sørge for at oppdatert informasjon om økonomi, personell, kompetanse, materiell og annet som medlemmene kan gjøre seg nytte av ligger ute på nettsidene.

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund skal skaffe ressurser til medlemsorkestrene og kretsene der forbundet er den rette initiativtakeren.

Arbeidsmål:

  • Jobbe for økt drifttilskudd til kretser, orkestre og sentralledd.
  • Jobbe for økt aktivitetstilskudd til sommermusikkskoler, kretser, UNOFs nasjonale symfoniorkestre og orkesterfestivaler.
  • Jobbe for å øke tilskudd til medlemsorkestrene, deriblant Frifond, instrumentinnkjøpsordningen og internasjonale midler.

Delmål 3: En ressurs innen opplæring for medlemsorkestrenes faglige og organisatoriske aktivitet

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund skal gjennom lederopplæring gjøre det attraktivt for unge og voksne å ta på seg lederoppgaver.

Arbeidsmål:

  • Videreutvikle og gjennomføre USU-kurs.
  • Gjenomføre ledersamling det året det ikke er landsmøte.
  • Gjennomføre fagsamling i tilknytning til landsmøte.

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund skal bistå kretsene i planleggingen av sommermusikkskolene slik at disse blir attraktive som supplement til medlemsorkestrene og bidrar til en god utvikling for musikerne.

Arbeidsmål:

  • Besøke så mange sommermusikkskoler som mulig hvert år for å ha en god dialog om videre arbeid.

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund er generalforsamling for NUSO – Norsk Ungdomssymfoniorkester og Norsk Barnesymfoniorkester (NBSO). UNOF skal utvikle og drive orkestrene videre.

Arbeidsmål:

  • Bidra med styremedlemmer til styrene for de respektive orkestrene.
  • Oppfordre styrene til å ha gode 5-årsplaner innenfor de rammene som legges.

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund skal oppfordre kretser og orkestre til å arrangere orkestersamlinger, festivaler, konkurranser og lignende.

Arbeidsmål:

  • Støtte aktuelle arrangører innenfor gitte rammer.

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund skal jobbe for økt oppmerksomhet omkring musikkfaglige og pedagogiske behov i den unge orkesterbevegelsen. Organisasjonen skal være en pådriver for at dirigenter, musikere og pedagoger har kompetanse på barne- og ungdomsorkestre.

Arbeidsmål:

  • Styrke fokuset på dirigentutdanning og arbeid med barne- og ungdomsorkestre ved utdanningsinstitusjonene.
  • Jobbe for å få barne- og ungdomsorkester innarbeidet i undervisningsplaner for relevant høyere musikkutdanning. Jobbe for at studenter får erfaring med orkestrenes struktur, repertoar, deltakelse, metodikk osv.

Delmål 4: Sosialt involverende og inkluderende orkestre

Kjennetegn: I dialog med kretsene og orkestrene skal De Unges Orkesterforbund framheve hvilken betydning det enkelte medlems forventninger, musikalske og sosiale behov har for resultater, motivasjon og trivsel. Forbundet skal framheve betydningen av at dette blir ivaretatt på en god og helhetlig måte.

Arbeidsmål:

  • Jobbe for å få orkestrets sosiale betydning og verdi inn som en naturlig del av tankegangen hos kulturskoler, opplæringinstitusjoner og bevilgende myndigheter.

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbunds orkestre og aktiviteter skal være åpne og inkluderende. Det skal ikke være økonomiske hindre for deltakelse i UNOFs orkestertilbud.

Arbeidsmål:

  • Følge opp kartleggingsrapporten “En rimelig sjanse” om sosial inkludering i orkestrene overfor politikere og bevilgende myndigheter.
  • Jobbe for tilskuddsordninger som senker terskelen for deltakelse.

Delmål 5: God rekruttering til orkestermiljøet

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund skal arbeide for at det både blir flere medlemmer i orkestrene og flere orkestre.

Arbeidsmål:

  • Aktivt rekruttere flere orkestre til forbundet.
  • Ta initiativ ovenfor kulturskolene og andre aktører til å etablere orkestre der det finnes passende instrumentalopplæring.
  • Jobbe fram samarbeidsprosjekter med de profesjonelle orkestrene.
  • Jobbe for at orkestrene har enklere og billigere tilgang til gode instrumenter bl.a. gjennom instrumentinnkjøpsordningen.

Delmål 6: God støtte og godt samarbeid

Kjennetegn: De Unges Orkesterforbund skal ikke drive sin aktivitet i isolasjon, men tvert i mot være synlig i samfunnet og ha god tilslutning og godt samarbeid med politikere, media, næringslivet og andre organisasjoner.

Arbeidsmål:

  • Oppfordre orkestrene til å knytte relasjoner til politikere, media, og styresmakter lokalt og på fylkesplan.
  • Være tilstede i den politiske dialogen, inkludert å være aktive i høringer.
  • Jobbe for å få inn representanter for barne- og ungdomskulturen i aktuelle utvalg og fagkomiteer.
  • Samarbeide med KKO-organisasjonene.
  • Fronte våre saker i paraplyorganisasjonene NMR, LNU, Frivillighet Norge m.fl.

3. Musikk- og orkestermiljøet i Norge

Musikklivet i Norge er rikt og frodig, og vi har mange ulike og sterke sjangre. Orkesteret, slik vi kjenner det i dag, bygger på gamle tradisjoner, og har utviklet seg over lang tid. Påvirkning fra og samhandling med andre sjangre skaper stadig nye ideer og impulser.

Som de musikkforvalterne orkestrene er, er det en viktig utfordring å finne balansen mellom nyskaping og bevaring. Det er også viktig for orkestermiljøet generelt, og forbundet spesielt, å avklare arena og rammer for sine ulike interesseområder, og dessuten hvilke krav og forventninger som skal dekkes og innfris.

En godt organisert rekruttering til alle nivåer er sterkt ønskelig for å sikre orkesteraktiviteter for barn og ungdom, gode studentorkestre for unge musikere under utdanning, amatørorkestre for voksne og kvalitetssterke profesjonelle orkestre som formidler musikk og markedsfører norsk kultur. For å få dette til, må alle innen orkestermiljøet være bevisst den plassen og rollen de har innen det samlede orkestermiljøet, og samtidig tenke en helhet der alle er avhengige av hverandre.

En sterk barne- og ungdomsorganisasjon er avhengig av at de unge medlemmene har mulighet til å bli hørt og får sjanse til å påvirke de beslutninger som tas. Samtidig som ungdommene blir bedre orkestermusikere skal de også kunne lære seg å ta ansvar og si sin mening. De Unges Orkesterforbund skal være en opplæringsarena for ungdoms medvirkning, og de unge medlemmene skal være representert i alle forbundets ledd.

Barne- og ungdomsorkestrene, sommermusikkskolene og UNOFs nasjonale symfoni-orkestre er sentrale i å gi unge musikere den nødvendige orkestertreningen for å senere kunne bli profesjonelle musikere. Ved å samarbeide med profesjonelle orkestre, vil ungdommene få innblikk i hvordan det er å være profesjonell musiker, og inspirasjon til videre utvikling, enten målet er en musikkarriere eller en givende hobby.

Musikk kjenner ingen økonomiske begrensninger, men økonomi kan begrense musikkdeltakelse. De Unges Orkesterforbund skal jobbe for å fjerne økonomiske hindre for å være med på orkesteraktiviteter. Tilbudene skal være åpne og inkluderende, og gi alle like muligheter til å utfolde og utvikle seg musikalsk.

Det samlede orkestermiljøet kan framstilles slik:

Modellen bygger på forutsetningen om at det blir arbeidet målrettet etter en utdanningsmodell som sikrer en ubrutt linje fra barn til profesjonelle utøvere.

4. De Unges Orkesterforbund og medlemsorkestrene

4.1 Det er de unge det handler om

De unge er forutsetningen for orkestervirksomheten, og det er dem orkestrene er til for. Hvorvidt vi får gode orkestre er avhengig av hvordan de unge fungerer og løser oppgavene sine. Det er et lederansvar å få dette til.

4.2 Formål

I § 2 og § 3 i vedtektene framgår henholdsvis formålet og oppgavene til De Unges Orkesterforbund. Formålet og oppgavene innebærer at forbundet skal være aktør og pådriver både i og utenfor orkestermiljøet. Dette slik at orkestrene og orkestermiljøet er et sted der barn, ungdom og voksne kan utfolde seg musikalsk og sosialt, der de blir opplært til å formidle orkestermusikk, og der de får kunnskap om musikk.

De Unges Orkesterforbund skal jobbe bredt og langsiktig. Foruten å være en musikkforvalter, representerer vi en del utenommusikalske verdier, som bredde, rusfrie arenaer, fellesskap, mestringsarenaer osv.

Forbundet skal være en demokratisk organisasjon, for og med barn og ungdom. Tilbudene vi representerer er åpne for alle. God balanse mellom det musikalske og det sosiale fører til opparbeiding av trygge sosiale rammer.

Uansett alder eller ferdighetsnivå skal tilbudet til enhver tid være i god balanse mellom mestring og utfordring.

4.3 Organisasjon og ansvar

Den samlede virksomheten innen forbundet og medlemsorkestrene har denne organisatoriske formen:

Ansvaret for virksomheten ligger hos eierne og lederne til den enkelte organisasjonsenhet. Dette er:

  • for forbundet: landsmøtet, landsstyret, leder og daglig leder
  • for kretsene: årsmøtet, kretsstyret og leder
  • for orkestrene: årsmøtet, styret, leder og orkesterlederen

Ansvaret skal utøves i tråd med vedtektene og de andre retningslinjene som gjelder.

4.4 Samfunnet er spesialisert

De Unges Orkesterforbund har forankret at det må jobbes utover egen medlemsmasse for å nå visjonen om et rikt orkesterliv. Orkestrene har oppnådd høy kvalitet p.g.a. samarbeid. For å få høy kvalitet kreves det kompetanse innen flere fagfelt.

Som brobyggere, må forbundet definere hva som skal gjøres og hvem det skal samarbeides med.

4.5 Utfordringer

Utfordringene til forbundet og medlemsorkestrene er spesielt knyttet til disse forholdene:

  • skaffe ressurser og oppmerksomhet
  • videreutvikle organisasjonen og organisasjonsleddene
  • tilpasse utvikling og drift til nye oppfatninger, holdninger og adferd i samfunnet
  • etablere virkningsfullt samarbeid med andre

4.6 Suksessfaktorer

Den viktigste suksessfaktoren er at de unge er fornøyde. Fornøyde er de når de

  • får gjøre det de liker best
  • mestrer det de holder på med
  • oppnår gode prestasjoner og resultater og når sine mål
  • får være sammen  med venner og ha sosial tilhørighet
  • får være med å utvikle, bestemme og ha reell innflytelse over aktiviteten

4.7 Perspektiv

De Unges Orkesterforbund skal i arbeidet sitt ha hovedfokus på medlemsorkestrene og orkestermedlemmene, men må også se medlemmene i et samfunnsperspektiv. Både orkestermedlemmene, medlemsorkestrene og forbundet er en del av samfunnet rundt seg, og avhengig av et godt samvirke med dette. Modellen i kapittel 3 er her viktig.