“Viktigheten av et godt orkestertilbud for barn og unge”UNOF (De Unges Orkesterforbund) gjennomførte høsten 2008 og våren 2009 en undersøkelse blant sine medlemsorkestre, NASOL (Norske Symfoni-Orkestres Landsforbund) sine orkestre og landets kulturskoler for å kartlegge strykeundervisning og orkestertilbud for barn og unge i Norge. UNOF jobber for at det skal finnes orkestertilbud for barn og unge i hele landet, og samarbeider godt med lokale orkestre, kulturskoler og andre institusjoner om det. Forbundet ser at et godt orkester- eller samspilltilbud er viktig for kontinuiteten i opplæringen, og for iveren rundt det å lære seg et instrument. Å spille i orkester er også viktig for sosial tilhørighet, og en viktig møteplass for unge musikere i sitt lokalmiljø.
Bakgrunn
Dessverre er det slik at mange barn og unge som lærer seg et instrument ikke har et fast samspill- eller orkestertilbud. Mange kulturskoler tilbyr undervisning på orkesterinstrumenter, men ikke alle har et samspilltilbud. Vi ser at unge musikere uten et slikt tilbud slutter tidligere å spille enn de som har et slikt tilbud. Orkesterspill skaper samhold og godt miljø, og er et viktig bidrag i en sosialiseringsprosess. UNOF har som visjon et godt miljø, god tilslutning og høy musikalsk kvalitet. For UNOF betyr dette at alle som ønsker å spille i orkester skal ha mulighet for det.
De senere årene har vi sett en økning i antall medlemmer, og ventelistene ved kulturskolene tilsier at mange barn og unge ønsker står i kø for å få instrumentalundervisning. Vi ser også at orkesterbevegelsen og strykeinstrumenter mange steder strever med å bli synlige nok i det mylderet av tilbud som finnes for barn og unge. Vi mener at orkestertradisjonen i Norge er en viktig del av vår kulturarv, og fortjener synlighet i blant kulturaktiviteter som tilbys barn og unge i dag.
Gjennom kartleggingen ville UNOF se på tilbudet om strykeundervisning og orkesterspill for unge musikere, både gjennom lokale orkestre og ved landets kulturskoler. Videre ville vi óg se om det fantes en klar organsisasjonsstruktur for et velfungerende orkestermiljø. Det langsiktige målet med kartleggingen er å synliggjøre orkestertradisjonen og orkesteraktiviteten, og få et oppegående orkestertilbud for barn og ungdom over hele landet.
Framgangsmåte
Kartleggingen startet høsten 2008, da spørreskjema ble sendt ut til medlemsorkestrene i UNOF og NASOL, samt til alle landets kulturskoler. Kartleggingen ble igangsatt med det formål å se nærmere på orkestervirksomheten for barn og unge rundt om i landet, og for å finne eksempler på hvordan orkestrene er organisert. Det kom inn totalt 236 besvarelser på de utsendte spørreskjemaene. Da disse var registrert, ble det i tillegg gjort 27 intervjuer pr. telefon til kulturskoler og orkestre av interesse som ikke hadde svart.
I del to av kartleggingen ble 23 orkestre og kulturskoler kontaktet, for å besvare mer inngående på spørsmål om orkesteraktiviteten. Da ble rektorer, lærere og fagledere ved kulturskolene, i tillegg til styreledere, dirigenter og instruktører i orkestrene dybdeintervjuet. De ble plukket ut på bakgrunn av svarene gitt i runde én, og bredden i utvalget var gjennomtenkt med tanke på å få ulike eksempler som dermed kunne gi ulike svar. Av de utvalgte var en blanding av kulturskoler uten orkestre, kulturskoleorkestre, kulturskoler med samarbeid på tvers av kommunegrenser, og frittstående orkestre av ulike størrelse, både organisert på prosjektbasis og orkestre med ukentlige øvinger. Av særlig interesse fra tidligere svar var former for samarbeid, ulike strukturer for organisering av orkestrene, grunner til at enkelte steder ikke har orkester, samt rekruttering.
Hvorfor orkester?
UNOF mener at et godt orkestertilbud er essensielt i instrumentalundervisningen og viktig for barn og unges trivsel. Tanker om orkesterets viktighet er det ikke bare UNOF som har gjort seg. Det var det stor enighet blant informantene om orkestrenes betydning. Alle som svarte, både de som hadde orkester og de som ikke hadde det, var helt klare på at det å kunne delta i samspill eller orkester, bare er positivt for elevene.
Det er også tydelig at korpsenes organisering er en inspirasjon for mange orkestre. I korpsene er det den sosiale møteplassen som er viktig, noe UNOF også vektlegger. Et godt miljø er ikke bare viktig for å holde på elevene. UNOF ser også på orkestervirksomhet som en viktig læringsarena, ikke bare faglig og musikalsk, men også med tanke på samarbeid, toleranse, mestring og demokrati. Derfor vektlegger vi også viktigheten av å involvere og lære opp frivillige (både orkestermedlemmer og foreldre/foresatte) til å bidra i orkesterdriften. Gjennom kartleggingen har det kommet fram at de frivillige, og ikke minst kulturskolene, ser verdien i det de frivillige kan bidra med rundt orkesterdriften.
Orkestervirksomhet er også en viktig synlighetsfaktor for lokalmiljøene. Gjennom konserter og reiser blir òg kulturskolene mer synlig. I tillegg får de unge musikerne en større bevissthet rundt det å være deltakende i noe større enn seg selv, og de er med på å synliggjøre mangfoldet i sitt lokalmiljø. Dette gir de unge musikerne en større stolthet enn når man kun har tilbud om enkeltundervisning. Disse faktorene gir positiv effekt på miljøet i sin helhet.
Organisering
Intensjonen med kartleggingen var å se om det fantes en organisasjonsform blant landets orkestre som fungerer optimalt. Svært mange orkestre er organisert tradisjonelt, med styrer eller foreldregrupper. Medlemsorkestrene i UNOF er likevel drevet på mange forskjellige måter ut ifra lokale tradisjoner og behov, og intensjonen var å finne ut om én organisasjonsmodell fungerer bedre enn en annen. Konklusjonen på kartleggingen ble at det ikke er entydig at én organisasjonsform fungerer bedre enn en annen. Det ble i flere intervjuer poengtert at i hvilken grad styrevirksomheten og organisasjonen fungerer, er personavhengig. Det betyr at en organisasjonsform som virker ett sted, kan være helt feilslått et annet sted, avhengig av hvilke personer som står bak. Det stiller store krav til godt planlagt organisering i styrene, med klargjøring av hvem som skal gjøre hva. Ikke minst må det jobbes mot et felles mål som er klart definert på forhånd. I så henseende er også valget av styrerepresentanter viktig, og at et godt forarbeid blir gjort når styret skal nedsettes.
Vi fant ingen tendens med tanke på størrelse på styret og levedyktighet. Noen styrer har få medlemmer, andre har fordelt oppgavene til flere. Ikke overraskende er det også forskjeller på organiseringen av orkestrene avhengig av om de er barne- eller ungdomsorkestre. I barneorkestrene er ikke musikantene deltakende i styrevirksomheten, og det var heller ingen som mente barna burde sitte i noen form for styre. Dette endret seg derimot litt med ungdomsorkestre, hvor det i større grad blir tenkt igjennom om musikantene selv skal være med. Noen mener de da er i stand til å ta seg av mer styrearbeid, eller at de i hvert fall bør inkluderes i dette. Først når musikantene er på videregående nivå, er dette mer en selvfølge, men heller ikke for den aldersgruppen er det alltid slik. UNOF mener det er viktig at orkesterstyrene har ungdomsrepresentanter. Ungdomsrepresentantene bør ha lik status som et hvert annet styremedlem, og musikanter har mulighet til å sitte i styrer som juridisk ansvarlige personer fra de er 12 år.
Størrelsen på stedet ser ikke ut til å ha noen innvirkning på hvor godt et orkester fungerer. Store avstander kan være et problem i tynt befolkede områder, men samtidig kan små steder lettere rekruttere engasjerte foreldre fordi alle kjenner hverandre. Det ser likevel ikke ut til å være noen tendenser, hverken i forskjeller mellom by og land, eller mellom nord og sør.
Samarbeid
Nøkkelen til et godt orkestertilbud er samarbeid; samarbeid mellom foreldre, samarbeid mellom kulturskolen og de frivillige, og samarbeid mellom dirigent og styre. Samarbeid kan også være gunstig på tvers av kommunegrenser. Dette kan bidra til å skape et orkestertilbud på steder som ikke har nok ressurser selv, det være seg personressurser (elever og lærere) eller økonomiske ressurser.
I større byer hvor det finnes flere orkestre, kan det og være spennende å samarbeide på tvers av orkestrene. I tillegg kan samarbeid om prosjekter og konserter eller forestillinger med andre genre og andre uttrykksformer være vitaliserende for både orkestermedlemmer og orkesterdriften.
Det viser seg at samarbeid som settes i gang og som fungerer godt, ofte har basis i møteplasser for de involverte. Dette kan være enten i form av møter i lærerkollegiet ved en kulturskole, faste møter mellom rektorene ved flere kulturskoler, eller mer uformelle møter mellom lærere eller dirigenter fra ulike steder.
Konklusjon
I kartleggingsprosjektet kom det fram at det er bred oppfatning, både blant de som har og de som ikke har orkester, om at orkestervirksomhet er viktig, både faglig og sosialt. At det ofte er slik at de som slutter i orkesteret er de som slutter å spille, understøtter dette.
UNOF ønsker, og vil jobbe videre for et levende orkestermiljø over hele landet, og oppfordrer kulturskoler og miljøer som ikke har orkester til å bruke mulighetene rundt seg. Går det an å etablere faste orkestergrupper på kulturskolen? Dersom det ikke er mange nok elever, er det mulighet for å lage et interkommunalt orkestertilbud? Finnes det andre i nærheten som man kan samarbeide med?
Organiseringen må tilpasses lokale forhold. Et orkesterstyre bestående av foresatte og medlemmer er viktig. En kan ikke forvente at kulturskolene skal kunne ta all organisering av turer, pizzakvelder m.m. UNOF ser det som viktig å trekke inn ungdommen i orkesterdriften. Det er orkestermedlemmene det til syvende og sist handler om, og de kan ut fra sitt ståsted med fordel delta i orkestrenes styrearbeid.
UNOF har gjennom sitt kartleggingsprosjekt satt lys på en del problemstillinger, og vil med bakgrunn i dette jobbe videre under mottoet ”Orkester for alle”.
tekst: Lotte Gordon, organisasjonskonsulent og prosjektansvarlig, Reidun Gjengedal, prosjektmedarbeider og Kjersti Nilsen, nestleder |
Nyheter 
