Orkestermagi i Japan

Hvert år samles 150 unge musikktalenter i Japan for å spille orkestermusikk på høyt nivå. Karoline (17) og Sveinung (16) fra Vestre Aker Strykeorkester var to av dem.

— Vi fikk begge litt sjokk når vi skjønte at alt foregikk på japansk!

Karoline Haugstoga Granheim og Sveinung Hoel Bjorå spiller vanligvis fiolin i Vestre Aker Strykeorkester, men tilbrakte påsken med å spille i symfoniorkester på Okinawa. Der møttes 150 musikere mellom 14 og 23 år for å spille musikk av Tsjaikovskij, Ravel og Strauss.

Toyota Youth Orchestra Camp er skapt i samarbeid mellom den japanske orkesterorganisasjonen JAO og Toyota. Målet er å la unge musikere utvikle sine ferdigheter med støtte fra høyt kvalifiserte lærere og musikalske ledere.

For Karoline og Sveinung ble det også et møte med et land og en kultur de kjente lite til fra før.

— Vi fikk ikke akkurat med oss mye til begynne med. Samtidig var de flinke til å spille ting slik at vi kunne prøve å henge med så godt som mulig. Etterhvert løsnet det, vi klarte å forstå mer og det ble lettere å kommunisere med folk, sier Sveinung.

Selfie med dirigenten

Det sies at musikk er et universelt språk. Å komme fra Norge og spille i et orkester der alle snakker japansk er likevel ikke helt enkelt.

— Vi fikk ikke akkurat med oss mye, samtidig var de flinke til å spille ting slik at vi kunne prøve å henge med så godt som overhodet mulig. Veldig få snakket engelsk og vi fikk virkelig prøvd oss på hvordan det er å kommunisere med armene, forteller Karoline.

Det kunne være frustrerende ikke å kunne si det hun ønsket på grunn av språket, syntes hun.

— Samtidig fant vi vår måte å kommunisere på, og jeg merket tydelig at de brydde seg veldig om oss.

Orkesterkulturen var heller ikke helt den samme i Norge og i Japan.

— Bildene og peacetegnene var noe vi fort ble vant til, en helt annen kultur. Her tar man selfier med dirigenten og halvparten av pausetiden går med på å ta bilder av hverandre. Tror vi aldri har blitt tatt så mye bilder av noen gang, sier Karoline.

Sveinung er enig.

— En annen ting vi ikke var vant til var å skrive dagbok fra dag til dag. Vi måtte skrive om alt vi hadde lært av øvelsene den dagen og gi oss selv en karakter. Ble ikke dette gjort, ble det heller ingen frokost. Øvelsene varte lenge og frokosten var høyt verdsatt for oss norske som spiste litt mer enn gjennomsnittet, så her var det bare å skrive masse i dagboken!

Fra motordur til klassiske toner

Over 5 500 unge musikere har deltatt på orkesterleiren Toyota Youth Orchestra Camp gjennom tidene. Prosjektet startet i 1985, og orkestersamlingen ble i år avholdt for 32. gang.

Karoline og Sveinung deltok som representanter for den norske organisasjonen De Unges Orkesterforbund (UNOF). UNOF organiserer 150 barne- og ungdomsorkestre i Norge og samarbeider med JAO i Japan.

Oppholdet ble selvfølgelig avsluttet med en konsert.

— Det var mye publikum og alt gikk som det skulle! Nivået på orkesteret var overraskende høyt. Flere lærere har i ettertid sendt oss veldig hyggelige meldinger og vi setter stor pris på at vi ble tatt imot på den måten vi ble. Vi hadde virkelig gjort mye for å dra tilbake til dette orkesteret, sier Karoline.

Foto: Privat

Comments are closed.