Talenter fra hele landet

— Dette er et veldig energisk orkester! Det har vært litt kort tid, og mange kom sent til samlingen. Jeg kom for eksempel ikke før fredag morgen og gikk glipp av den første prøven, men jeg synes vi har fått veldig mye ut av det på den tida vi har hatt, sier Kristian Ye (16).

Kristian er konsertmester i Norsk Ungdomssymfoniorkester (NUSO) og spiller til daglig fiolin i Trondheim. Han og walthornist Lovise Hånes (14) har vært samlet i fire dager i Stjørdal sammen med ungdommer fra hele landet.

— Det har utviklet seg veldig siden den første dagen. Mange av de som er her er eldre enn det jeg er vant til og har kom,et lenger. Det er motiverende å spille sammen med dem, sier Lovise.

Begge anbefaler andre unge musikere å søke seg til NUSO.

— Det er veldig gøy å spille her. Det er et musikalsk høyt nivå, med talenter fra hele landet. Folk jobber hardt for å komme inn i NUSO. Det er sosialt også, og man blir kjent med mange nye musikere som deler samme interesse, sier Kristian.

Stort å spille med NUSO

Det er veldig morsomt å være solist, kan solocellist Øystein Sonstad fortelle oss.

— Vanligvis er jeg kammermusiker, så det er en stor opplevelse å være solist med orkester. Forberedelsene gir dessuten et spark i baken til å øve skikkelig. Det trekker heller ikke ned at det er med NUSO, på hjemstedet mitt i Stjørdal, sier Sonstad.

Vi snakker med Sonstad kort tid før NUSOs konsert på kulturhuset Kimen i Stjørdal. Her var orkesteret vært samlet i fire dager for å øve inn Elgars Cellokonsert med Sonstad som solist og Tsjaikovskijs 1812-overtyre.

— Som solist er man i fokus hele tida. Når jeg spiller i strykekvartett til jeg gjerne være like mye i fokus som de andre, men har ikke den samme anførerrollen. Jeg spiller heller ikke så mye i høyden; her blir det mye klatring i høyderegisteret. Å være kammermusiker kan være like teknisk vanskelig, men det at man er i fokus hele tiden gjør det mer psykologisk krevende å være solist.

Cello kan gjøre alt

Til daglig spiller Sonstad i Det Norske Kammerorkester. Han er også kjent som som arrangør og komponist. Vi spør om hvordan det er å øve inn et repertoar på kort tid sammen med såpass unge musikere.

— Det kan være krevende, men jeg synes det har gått veldig bra. Det er dyktige unge musikere i NUSO. Alt blir nok ikke perfekt, det blir sikkert ikke spillingen min heller, men det viktigste er at det blir bra! Man får aldri god tid til å øve med soloverk. Vanligvis blir det to prøver og konsert. Her har vi hatt fire prøver, det er litt luksus.

— Hva er det beste og verste med å spille cello?

— Da jeg først begynte å spille cello, var det ikke fordi jeg ønsket det; jeg gjorde det av plikt. Jeg ante egentlig ikke hva en cello var, og til å begynne med syntes jeg ikke det var så veldig spennende, innrømmer han.

Nå har imidlertid Sonstad og celloen inngått et livslangt kjærlighetsforhold.

— Da jeg flyttet til Trondheim og kom til et miljø med jevnaldrende som spilte på et veldig høyt nivå, fikk jeg plutselig en helt annet drive. Det ble mange år med klassisk musikk, men etterhvert som jeg begynte å arrangere selv fant jeg ut at cello kan brukes til hva som helst. Derfor savner jeg aldri noen ting med instrumentet mitt. Cello kan gjøre alt!

Comments are closed.